Kreta ligger i det UD kaller en jordskjelvutsatt sone, og små skjelv skjer ofte. UD skriver at de fleste jordskjelv i Hellas knapt merkes, men at faren for større skjelv med store skader alltid er til stede. Kjenner du et kraftig skjelv: beskytt hodet, hold deg unna vinduer og ting som kan falle, og gå ut når ristingen har stoppet. Er du ved sjøen og kjenner et kraftig eller langvarig skjelv, gå opp i høyden uten å vente på varsel – en tsunami kan følge skjelv til havs.
Hellas varsler ved naturkatastrofer med automatiske meldinger fra 112 til alle mobiltelefoner i nærheten, også norske. Følg rådene i meldingen og fra lokale myndigheter. Under står hvorfor det skjelver så mye, hvordan du sjekker om det har vært skjelv i dag, og hva du gjør før, under og etter.
Hvorfor det skjelver så ofte på Kreta
Sør for Kreta møtes den afrikanske og den eurasiske kontinentalplaten. Bevegelsen mellom dem gir jordskjelv i havet rundt øya, og mange av dem er så små at bare måleinstrumentene registrerer dem. Det er derfor du kan se lange lister over skjelv «på Kreta» på nettet, uten at noen på øya har merket noe.
Skjelvene har formet øyas historie. Det minoiske palasset i Phaistos ble ifølge kulturdepartementet rammet av et jordskjelv rundt 1700 f.Kr. og bygd opp igjen. Mange av ruinene du besøker, bærer spor etter skjelv. Om palassene: palasset i Phaistos og den minoiske kulturen.
Vi oppgir ikke styrke eller skader for enkelte nyere skjelv. Tallene vi har sett, kommer fra sekundærkilder, og de spriker.
Slik sjekker du om det har vært jordskjelv på Kreta i dag
Det greske utenriksdepartementet viser, ifølge UD, til to faglige kilder for oppdaterte skjelvdata:
- Institute of Geodynamics ved det nasjonale observatoriet i Aten (gein.noa.gr), som registrerer skjelvene i Hellas.
- European-Mediterranean Seismological Centre (EMSC), som viser skjelv i hele Middelhavsområdet nesten i sanntid, og lar folk melde fra om hva de kjente.
Begge viser tid, sted og styrke. Husk at et skjelv med sentrum langt ute i havet kan få en stor tallverdi uten at det merkes særlig på land, mens et mindre skjelv like under en by kan riste kraftig. Råd om hvordan du skal forholde deg, finner du hos myndighetene: UD viser til det greske departementet for klimakrise og sivilbeskyttelse og til den norske stiftelsen Norsar.
Under skjelvet: dekk, beskytt, hold
Et skjelv varer som regel bare sekunder. Det du gjør i løpet av dem, handler om å ikke bli truffet av noe.
- Innendørs: Gå ned på kne, krøp under et solid bord og hold deg fast, eller sett deg inntil en innervegg og beskytt hodet og nakken med armene. Hold deg unna vinduer, speil, hyller og hengende lamper.
- Løp ikke ut mens det rister. Mange skader skjer i trapper, døråpninger og fra ting som faller fra fasader.
- Bruk ikke heisen.
- I senga: Bli liggende og legg puta over hodet.
- Utendørs: Gå bort fra bygninger, murer, strømledninger og trær, og sett deg ned.
- I bil: Stopp på et åpent sted, ikke under broer eller ved bratte skrenter, og bli sittende til det er over.
Bratte veier og skrenter kan rase etter skjelvet Mange av veiene til strender og fjellandsbyer går langs bratte skrenter. Etter et kraftig skjelv kan stein og jord løsne, også en stund etterpå. Kjør ikke ut på slike veier før myndighetene har meldt at de er åpne.
Ved sjøen: tsunami
UD skriver at det kan oppstå en tsunami, en serie store bølger, hvis det nettopp har vært et jordskjelv i havet eller nær kysten. På en ferieøy der de fleste bor ved stranden, er dette det viktigste rådet å kunne.
- Kjenner du et kraftig eller langvarig skjelv mens du er på stranden eller ved havna, gå opp i høyden eller innover land med en gang. Vent ikke på varsel.
- Trekker sjøen seg plutselig og uvanlig langt tilbake, eller hører du et kraftig brus fra havet, er det et faresignal. Gå bort fra sjøen.
- En tsunami kommer i flere bølger. Gå ikke ned igjen før myndighetene sier at det er over.
- Bor du på et hotell ved sjøen og kan ikke komme deg bort, gå opp i de øverste etasjene i en solid bygning.
Lær deg hvilken vei som går oppover fra der du bor, slik du sjekker nødutgangen på hotellet. På steder som Agia Marina, Malia og andre flate strandsteder langs nordkysten kan det være et godt stykke å gå før terrenget stiger. Små havnelandsbyer under fjellet på sørkysten har kortere vei opp, men brattere stier.
Etter skjelvet
Når ristingen har stoppet, gå rolig ut og bort fra bygninger, til et åpent område. Etterskjelv er vanlige og kan komme i timer og dager etter hovedskjelvet. Noen av dem kan være kraftige nok til å velte ting som allerede er løsnet.
- Sjekk deg selv og de rundt deg for skader. Ring 112 ved alvorlige skader, eller 166 for ambulanse.
- Gå ikke inn i bygninger med synlige sprekker før de er kontrollert.
- Lukter du gass, gå ut og la være å tenne lys eller bruke brytere.
- Bruk telefonen til korte meldinger, ikke lange samtaler. Nettene blir fort overbelastet.
- Følg med på 112-varslene og det hotellet, utleieren og lokale myndigheter sier.
UD skriver at lokal infrastruktur kan bli sårbar i kriser, og at hjelperessursene kan bli overveldet, særlig på øyene. Det er en grunn til å ha litt vann, mat, lommelykt og en ladet powerbank i leiligheten, særlig hvis du er der lenge.
Gi beskjed hjem og til ambassaden
Etter et kraftig skjelv vil familien hjemme se det på nyhetene før du har rukket å tenke. Send en kort melding om at du er i god behold. UD ber deg melde fra til ambassaden eller konsulatet hvis du er i et berørt område og trenger hjelp. Ambassaden i Aten har nødnummer +30 210 72 46 173, og UDs operative senter er døgnåpent på +47 23 95 00 00.
Norge har to honorære konsulater på Kreta: i Chania (dekker Chania og Rethymno) og i Heraklion (dekker Heraklion og Lasithi). Kontaktinformasjonen står i artikkelen om apotek, legevakt og nødnumre på Kreta.
Før du reiser
Det meste av forberedelsen tar fem minutter:
- Registrer reisen på reiseregistrering.no eller i appen Reiseklar, som UD anbefaler.
- Lagre nødnumrene og hotellets adresse i telefonen.
- Sjekk at reiseforsikringen dekker ekstra utgifter ved naturkatastrofer; se reiseforsikring til Kreta.
- Ha pass, faste medisiner og lader på et fast sted i rommet, slik at du kan ta dem med raskt.
Jordskjelv er ingen grunn til å la være å reise til Kreta. De fleste besøkende merker aldri et skjelv, og de som gjør det, kjenner som regel bare en kort risting. Mer om hva som faktisk går galt for turister, står i artikkelen om hvordan Kreta er for turister, og om skogbrann, som bruker det samme varslingssystemet, i artikkelen om skogbrann og varsling.
Overvintrer eller bor du på Kreta?
Har du bolig på Kreta, er det lurt å feste tunge hyller og skap til veggen, ha et lite beredskapslager med vann og lommelykt, og avtale med naboer hvor dere møtes. Ved boligkjøp er byggets alder og tilstand noe du bør få vurdert av fagfolk. Se artikkelen om å flytte til Kreta.
Vanlige spørsmål
Hvor ofte er det jordskjelv på Kreta?
Små skjelv registreres svært ofte i havet rundt Kreta, men de fleste merkes ikke av folk på land. UD skriver at de fleste skjelv i Hellas knapt merkes, mens faren for større skjelv alltid er til stede.
Får jeg varsel på mobilen ved jordskjelv i Hellas?
Hellas har et varslingssystem som sender automatiske meldinger fra 112 til mobiltelefoner i nærheten av naturkatastrofer, også jordskjelv. Et skjelv kommer uten forvarsel, så meldingen handler gjerne om hva du skal gjøre etterpå. Kjenner du et kraftig skjelv ved sjøen, gå opp i høyden uten å vente.
Er det tsunamifare på Kreta?
Ja, UD skriver at det kan oppstå en tsunami etter jordskjelv i havet eller nær kysten. Kjenner du et kraftig skjelv mens du er ved stranden, eller trekker sjøen seg uvanlig langt tilbake, gå opp i høyden eller innover land med en gang.
Hva gjør jeg hvis det skjelver mens jeg sover på hotellet?
Bli liggende, legg puta over hodet og vent til ristingen er over. Gå deretter rolig ut via trappene, ikke heisen, og følg hotellets anvisninger og eventuelle 112-varsler.