Fra juni til september er sola på Kreta langt sterkere enn en nordmann er vant til, og i juli og august ligger dagtemperaturen i snitt rundt 29–31 grader på nordkysten – mer på sørkysten, og mye mer under en hetebølge. De fleste problemene kommer de første dagene: solbrenthet, hodepine, svimmelhet og væsketap. Hold deg i skyggen midt på dagen, drikk jevnlig før du blir tørst, og legg turer og severdigheter til morgen og sen ettermiddag. Blir noen forvirret, slapp eller slutter å svette i varmen, ring 112.
Varmen på Kreta er ikke farlig for de fleste som tar den på alvor. Det som gjør den lumsk, er vinden. Nordkysten har ofte en frisk bris om sommeren som får 30 grader til å føles behagelig – mens sola brenner like hardt. Under går vi gjennom hvor og når det er varmest, hva som skjer i kroppen, hvem som er mest utsatt, og hvordan du legger opp dagene.
Hvor varmt blir det – og hvor
Ifølge den greske meteorologiske tjenestens normaler for 1991–2020 er middel døgnmaksimum i juli rundt 31 grader i Souda ved Chania og rundt 29 grader i Heraklion. August er nesten like varm. På sørkysten, i Messara-sletta ved Tympaki, ligger snittet i juli og august rundt 32 grader. Nettene holder seg over 20 grader de varmeste månedene.
Snitt er snitt. Under en hetebølge kan det bli langt varmere i flere dager, og varm vind fra sør kan gi ekstreme dager også på nordkysten. Hele året sett under ett står i artikkelen om klimaet på Kreta, og om sommervinden og hetebølgene i hetebølge og meltemi.
Nordkyst, sørkyst og fjell
Nordkysten er som regel mest luftig, takket være nordavinden. Sørkysten ligger i le, er ofte varmere og stillere, og sola føles hardere i de nakne buktene. Oppe i fjellet er lufta kjøligere, men sola er ikke svakere – du blir brent like fort på Lassithi-platået som på stranden, bare uten å kjenne det.
Solbrenthet: de første tre dagene avgjør ferien
De fleste nordmenn som blir brent på Kreta, blir det tidlig. Kroppen er vinterblek, dagen på stranden blir lengre enn planlagt, og brisen skjuler hvor sterk sola er. Etterpå følger to–tre dager med smerter, dårlig søvn og en ferie som går med til å sitte inne.
- Bruk solkrem med høy faktor, og smør på igjen etter bading og svette. Ører, nakke, fotrygg og hodebunn blir lettest brent.
- Hold deg i skyggen midt på dagen, når sola står høyest. En parasoll alene beskytter dårlig; lys fra vann og sand når deg likevel.
- Hatt, solbriller og en tynn trøye gjør mer enn mange tror, særlig på båttur og i juvet.
- Barn trenger mer beskyttelse enn voksne. Badetøy med UV-beskyttelse og skygge er enklere enn å smøre et barn hver time.
Solkrem, after sun og en lindrende krem får du på alle apotek og i supermarkedene. Ved store blemmer, feber eller frysninger etter solbrenthet bør du kontakte lege. Hvor du finner apotek, står i oversikten over apotek, legevakt og nødnumre på Kreta.
Solstikk og heteslag: når kroppen ikke klarer å kjøle seg ned
Folkehelseinstituttet skiller mellom to typer helseskader ved hete: overoppheting, som kan gi heteslag, og dehydrering, altså væskeunderskudd. Ved lufttemperaturer rundt kroppstemperaturen er det ofte en kombinasjon. Det folk flest kaller solstikk, er en mildere form for overoppheting.
Heteslag er en farlig tilstand der kroppstemperaturen stiger som ved høy feber, og som kan føre til kollaps. Risikoen øker med fysisk aktivitet i varmen – en fottur midt på dagen, en lang byvandring i juli, en fotballkamp på stranden.
Varm, tørr hud og forvirring er et nødstilfelle Den som er overopphetet, blir ofte slapp, kvalm og svimmel, får hodepine og høy puls. Slutter vedkommende å svette, blir rød og tørr i huden, forvirret eller vanskelig å få kontakt med, ring 112 eller 166. Flytt personen til skygge eller et kjølig rom, ta av overflødige klær og kjøl ned med vann og våte håndklær mens dere venter.
Dehydrering skjer raskere enn du tror
Kroppen kjøler seg ned ved å svette, og i tørr varme med vind fordamper svetten så fort at du ikke merker hvor mye du mister. Tørst er et sent signal. Mørk og sparsom urin, hodepine og slapphet er tidligere tegn.
Drikk jevnlig gjennom dagen, mer enn hjemme, og spis litt salt når du svetter mye. Alkohol midt på dagen gjør det verre. Springvannet kan som hovedregel drikkes ifølge UD, men kan smake klor – mer i artikkelen om drikkevannet på Kreta. Får du i tillegg magesyke, blir væsketapet raskt alvorlig; se hvordan du unngår matforgiftning.
Hvem tåler varmen dårligst
Folkehelseinstituttet peker på små barn, skrøpelige eldre, personer med demens og personer med alvorlige kroniske sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdom. Eldre er særlig utsatt for dehydrering, og risikoen øker med vanndrivende legemidler som mange hjerte- og nyresyke bruker. De som er mest utsatt, er ikke alltid de som selv merker at de må passe på.
Reiser du med en eldre forelder eller noen med kronisk sykdom, er det reisefølget som må følge med på drikking og tegn på slapphet. Bruker noen faste medisiner, er det lurt å spørre fastlegen før avreise om hvordan de bør forholde seg til varmen. Selve medisinene tåler heller ikke alltid varmen – se reseptbelagte medisiner til Kreta. Mer om å reise med barn står i Kreta med barn, og for eldre reisende i Kreta for pensjonister.
Legg dagen etter sola
Grekerne gjør det selv: ærender og arbeid om morgenen, hvile midt på dagen, ut igjen når det blir kjøligere. Det er en rytme som passer en ferie i juli og august også.
- Utflukter og severdigheter tidlig. Knossos og de andre utgravningene har lite skygge, og steinene kaster varmen tilbake. Kom når det åpner.
- Juv og fotturer om morgenen. I Samaria-ravinen og de andre juvene er det de siste timene, i lavlandet mot havet, som er tyngst. Ta med mer vann enn du tror du trenger.
- Stranden før lunsj og etter fire. Midt på dagen er det skyggen, rommet eller tavernaen som gjelder.
- Bilen er en ovn. La aldri barn, eldre eller dyr bli igjen i en parkert bil, heller ikke «bare et øyeblikk». Rattet og setene kan bli så varme at de brenner. Mer om leiebil i artikkelen om å leie bil på Kreta.
Kveldene er også varme
I juli og august ligger nattetemperaturen over 20 grader, og i byene kan det være varmere. Et rom uten aircondition kan gjøre det vanskelig å sove, og dårlig søvn gjør deg mer utsatt neste dag. Har du valget, bestill et rom med aircondition eller vifte, og sjekk at det fungerer når du kommer.
Vinden lurer deg – også i sjøen
Nordavinden om sommeren gjør nordkysten luftig, men den skjuler sola og tørker deg ut. Den gir også bølger og strøm på de åpne strendene, så det som føles som en forfriskende dag, kan bli en krevende dag i sjøen. Vil du ha le, finnes det strender som skjermes fra nordavinden – se strender uten vind – og om forholdene i sjøen kan du lese i artikkelen om bading, strøm og flagg.
Hete, tørke og brannfare henger sammen
Varme, tørre og vindfulle dager er også dager med høy brannfare. Greske myndigheter publiserer et daglig kart over brannfaren, og ved skogbrann sendes automatiske varsler fra 112 til mobiltelefonene i området. Du trenger ingen egen app for å få dem. Følg instruksjonene og lokale myndigheter. Mer kommer i artikkelen om skogbrann på Kreta.
Hva du bør pakke
Solkrem og after sun får du kjøpt på Kreta, gjerne billigere i supermarkedet enn i strandkiosken. Det du bør ha med hjemmefra, er en hatt som sitter, gode solbriller, en lett langermet trøye for båtturer og en drikkeflaske. Til barn: UV-badetøy og et lite telt eller en skjerm til stranden. Mer i artikkelen om hva du bør pakke for en uke på Kreta.
Vanlige spørsmål
Når på dagen er sola sterkest på Kreta?
Sola er sterkest i timene midt på dagen, når den står høyest, og om sommeren gjelder det store deler av dagen. Legg stranddagen til før lunsj og etter klokka fire, og hold deg i skyggen i mellomtiden.
Er det for varmt på Kreta i august?
For de fleste er august varm, men overkommelig hvis du tilpasser dagen: i snitt rundt 29–31 grader på dagtid på nordkysten, med bris. For små barn, eldre og personer med hjerte- eller lungesykdom kan juni og september være et bedre valg. Se Kreta i august.
Hva gjør jeg hvis barnet får solstikk på Kreta?
Ta barnet inn i skygge eller et kjølig rom, gi drikke i små porsjoner og kjøl ned huden med lunkent vann. Er barnet slapt, forvirret, kaster opp eller har høy feber, kontakt lege, og ring 112 hvis det blir verre.
Hjelper det å bade for å kjøle seg ned?
Et bad kjøler deg ned for en stund, men sola brenner like mye i vannet, og saltvann og vind tørker ut huden. Smør på solkrem igjen etter badet, og drikk vann – bading erstatter ikke væske.