De viktigste kretiske ostene er graviera (hard og nøtteaktig), mizithra (fersk og mild), xinomizithra (syrlig og smørbar) og anthotyros (mild, fastere mysost). I tillegg kommer de lokale smøreostene pichtogalo fra Chania og xygalo fra Sitia. Nesten alt lages av sau- og geitemelk, og du kjøper dem billigst i ostedisken i supermarkedet, på markedene og i ysteriene i fjellandsbyene.
Feta finnes også, men feta er ikke kretisk ost. Den lages over hele Hellas, og på tavernaene brukes den gjerne der det tradisjonelt skulle vært mizithra. Lærer du deg fire–fem navn, kan du bestille riktig på menyen og velge riktig i ostedisken. Staka, som ofte nevnes sammen med ostene, er egentlig inntørket fløte; den forklares nederst.
Fire kretiske oster har EU-beskyttet navn
EU-registeret over beskyttede matnavn har fire oster fra Kreta med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (BOB, gresk ΠΟΠ): Graviera Kritis, Xynomyzithra Kritis, Pichtogalo Chanion og Xygalo Siteias. Feta er også beskyttet, men som gresk ost, ikke kretisk. Merket betyr at osten er laget i området etter en fastsatt beskrivelse, og navnet kan ikke brukes på oster laget andre steder.
Se etter det røde og gule BOB-merket eller teksten ΠΟΠ på pakningen. Ost fra ostedisken uten etikett kan være like god – ofte fra et lite ysteri i nærheten – men da må du stole på selgeren.
Graviera: den harde osten du spiser i terninger
Graviera er Kretas mest kjente ost: en hard, gulhvit ost av sauemelk, noen ganger med litt geitemelk, som modnes i flere måneder. Smaken er mild og søtlig når den er ung, nøtteaktig og kraftigere når den er lagret lenge. Konsistensen minner om en fast, lagret gouda, men smaken er fyldigere.
På tavernaen får du graviera i terninger som meze, stekt som saganaki eller revet over pasta og ris. Den ferske, usaltede ostemassen fra gravieraproduksjonen kalles malaka og brukes i paier og i stekte retter fra Vest-Kreta. I butikken selges graviera i stykker etter vekt; spør om å smake før du velger mellom ung og lagret.
Kefalotyri og kefalograviera
Kefalotyri og kefalograviera er hardere og saltere oster enn graviera. De brukes mest til steking og riving og er ikke spesielt kretiske, men du finner dem i alle ostedisker på øya. Saganaki laget av kefalograviera er saltere og skarpere enn av graviera.
Mizithra og anthotyros: de ferske mysostene
Mizithra er en hvit, fersk ost laget av mysen som blir igjen etter gravieraproduksjonen, gjerne med litt melk tilsatt. Den er mild, kremete og litt kornete, og den nærmeste sammenligningen i Norge er ricotta. Det er denne osten som hører hjemme på dakos, i kalitsounia og i Chania-varianten av bougatsa.
Anthotyros lages på lignende måte, men presses mer og blir fastere. Fersk anthotyros er mild og smuldrer; tørket anthotyros er salt og hard og rives over pasta. Begge er ferskvarer i fersk form og må i kjøleskapet.
Navnebruken glir over i hverandre: én butikk kaller samme ost mizithra, en annen anthotyros. Smak heller enn å lese etiketten for nøye.
Xinomizithra: den syrlige smøreosten
Xinomizithra (stavet Xynomyzithra Kritis i EU-registeret) er en syrlig, myk ost av sau- og geitemelk med frisk, nesten yoghurtaktig smak. Den smøres på brød og kavring, brukes på dakos i stedet for mizithra og står på mange meze-menyer. Den passer godt på varme dager fordi den er lett og frisk.
Pichtogalo fra Chania og xygalo fra Sitia
De to lokale smøreostene er mindre kjent for turister, men verdt å se etter:
- Pichtogalo Chanion er en myk, hvit, kremete ost fra Chania-området, mild og lett syrlig. Den spises på brød og brukes i bakverk. Du finner den mest i Chania by og på vestsiden av øya; se Chania.
- Xygalo Siteias er en syrlig, smørbar ost fra området rundt Sitia øst på Kreta. Den har litt mer bitt enn pichtogalo og spises på brød, gjerne med olivenolje og oregano.
Begge er ferskvarer med kort holdbarhet. De er først og fremst noe du spiser mens du er der, ikke noe å frakte hjem i kofferten.
Staka er fløte, ikke ost
Staka lages ved at fløten fra sau- eller geitemelk varmes og kokes inn med litt mel til en tykk, salt masse. Fettet som skilles ut, kalles stakovoutyro og brukes i gamopilafo og andre retter. På menyen står staka som regel med stekte egg, og den er et av de kraftigste måltidene på øya.
Staka er mest vanlig på Vest-Kreta, særlig i Chania- og Rethymno-området, og i fjellandsbyene. Den serveres varm og spises opp med brød. Del gjerne en porsjon. Mer om retten og de andre fjellrettene står i artikkelen om typiske retter på Kreta.
Slik bestiller du ost på tavernaen
De fleste tavernaer har et par osteretter blant forrettene. Disse møter du oftest:
| På menyen | Hva det er |
|---|---|
| Graviera | Terninger av hard ost, ofte med honning eller oliven |
| Saganaki | Stekt ost, ofte graviera eller kefalograviera, med sitron |
| Graviera med honning og sesam | Stekt eller ovnsbakt ost med honning – søtt og salt |
| Kalitsounia | Små paier med mizithra og mynte |
| Staka me avga | Staka med stekte egg |
| Xinomizithra | Syrlig smøreost, servert med brød |
Ost bestilles som meze til deling. Fire–seks småretter til to personer er ofte et helt måltid; mer om prinsippet i artikkelen om meze. For priser per rett, se hva det koster å spise ute.
Hvor du kjøper kretisk ost
Supermarkedet har en ostedisk med graviera, mizithra og ofte xinomizithra og anthotyros. Det er ofte det rimeligste stedet, og du kan be om å få smake. En pakke lokal ost koster omtrent 2,50–5,50 €, omtrentlig per høsten 2026, ifølge oversikten over prisnivået på Kreta. Graviera i stykker etter vekt koster mer.
Markedene – de ukentlige laiki-markedene – har ofte ostebønder som selger direkte. Her finner du de ferske ostene som sjelden kommer i supermarkedet.
Ysterier og gårdsbutikker i fjellområdene selger egen ost, særlig i landsbyene rundt Psiloritis og i Lefka Ori. Ostene fra gjeterlandsbyer som Anogeia har godt rykte. Vil du se hvordan osten lages, se artikkelen om matkurs og gårdsbesøk.
Ferskost tåler ikke en dag i bilen i juli Mizithra, pichtogalo, xygalo og xinomizithra er ferskvarer. Om sommeren blir en bil i sola fort varmere enn osten tåler. Kjøp ferskost til slutt på dagen og legg den rett i kjøleskapet. Rådene om mat i varmen står i artikkelen om hvordan unngå matforgiftning.
Ta med kretisk ost hjem til Norge
Ost fra Hellas kan tas med hjem innenfor Tolletatens kvote: til sammen 10 kg kjøtt, kjøttvarer, ost og fôrvarer fra EØS-land, per november 2026. Kvoten er felles, så tar du også med apaki eller pølser, teller de med. Detaljene står i artikkelen om tollregler hjem til Norge.
Umerket ost fra gård og marked kan være stoppet av munn- og klovsyke Per november 2026 ber Tolletaten reisende om ikke å ta med umerket ost og andre melkeprodukter fra klauvdyr fra restriksjonsområder i Europa – for eksempel ost kjøpt direkte på gårder eller markeder – så lenge utbruddet varer. Sjekk Mattilsynets oversikt over restriksjonsområdene før du kjøper ost fra et ysteri for å ta den med hjem. Pakket ost med etikett fra butikken er det enkleste valget.
Lagret graviera er det beste valget for hjemreisen. Den tåler noen timer uten kjøling og holder seg lenge vakuumpakket; be om det i butikken. Ferskost reiser dårlig. Fast ost kan ligge i håndbagasjen, mens smørbare oster kan bli stoppet i sikkerhetskontrollen sammen med væsker – legg dem i innsjekket bagasje.
Vanlige spørsmål
Er feta en kretisk ost?
Nei, feta er gresk og lages over hele Hellas, men ikke særlig på Kreta. Den brukes mye på tavernaene, også på dakos og gresk salat, men den tradisjonelle kretiske osten i disse rettene er mizithra.
Hvilken kretisk ost passer til saganaki?
Graviera eller kefalograviera er de vanligste ostene til saganaki. Graviera gir en mildere og søtere stekt ost, kefalograviera en saltere og skarpere. Begge stekes i olje og serveres med sitron.
Hva er forskjellen på mizithra og xinomizithra?
Mizithra er fersk og mild, nesten søtlig, mens xinomizithra er syrlig og smørbar. Mizithra smuldres over retter som dakos, xinomizithra smøres på brød eller brukes der du vil ha mer friskhet.
Kan jeg kjøpe kretisk ost i Norge?
Graviera og noen ganger kefalotyri finnes hos enkelte importører og i butikker med middelhavsvarer, men utvalget er lite. De ferske ostene som mizithra, pichtogalo og xygalo får du nesten bare på Kreta.