Kretas historie på ti minutter

Publisert 1. november 2026 · Av Kretapostens redaksjon

Kretas historie i korte trekk: Minoerne bygde Europas første palasser her for nesten 4 000 år siden. Så fulgte greske bystater, romersk styre med hovedstad i Gortyna, bysantinere og arabere, over fire hundre år med venetiansk styre, nesten to og et halvt hundre år under osmanerne, og til slutt foreningen med Hellas i 1913. I mai 1941 ble øya invadert fra luften og okkupert resten av krigen.

Det nyttige for en besøkende er at nesten hver epoke har satt spor du kan gå inn i: palassene, ruinbyene, de venetianske havnene og festningene, klostrene fra opprørene og krigskirkegårdene. Nedenfor står epokene i rekkefølge, med stedene der du ser dem.

Tidslinjen på ett blikk

Årstallene i overgangene er avrundet. Den romerske erobringen pågikk i flere år, og den venetianske overtakelsen skjedde gradvis tidlig på 1200-tallet; UNESCO daterer den venetianske okkupasjonen til 1211.

Minoerne: Europas første palasser

Den minoiske kulturen blomstret på Kreta fra rundt 2800 til 1100 før vår tidsregning, ifølge UNESCO. Navnet kommer fra kong Minos i gresk sagn og ble gitt av arkeologene, ikke av minoerne selv. Rundt 1900 før vår tidsregning ble de store palassene bygd i Knossos, Phaistos og Malia. De var sentre for styre, lagre, verksteder og religiøse fester, ikke bare kongsboliger.

Minoerne brukte de to eldste skriftsystemene i Europa, kretiske hieroglyfer og lineær A, som ingen har klart å tyde. Fra rundt 1450 før vår tidsregning ble flere av palassene ødelagt, og i Knossos overtok greske mykenere; deres lineær B-skrift er tydet og er tidlig gresk. Hvorfor de minoiske sentrene falt, er fortsatt omdiskutert.

Seks minoiske palassområder ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2025: Knossos, Phaistos, Malia, Zakros, Zominthos og Kydonia i Chania. Start med Knossos og det arkeologiske museet i Heraklion, der de fleste av funnene står. Bakgrunnen står i den minoiske kulturen forklart og i UNESCO og Kreta.

Bystatene: mange små Kreta

Etter bronsealderen ble Kreta et øyrike av selvstendige greske bystater, med doriske innflyttere fra fastlandet. Byene lå gjerne høyt, med murer og akropolis, og de kriget og inngikk allianser med hverandre og med makter utenfor øya. Kreterne var kjent som leiesoldater og bueskyttere i hele den greske verden.

Flere av byene kan besøkes i dag. I Eleftherna ved Rethymno er gravene fra 800- og 700-tallet før vår tidsregning gravd ut, med likbål som minner om Homers Iliaden. Lato ved Kritsa blomstret på 300- og 200-tallet, med gater, trapper og torg. Polyrrinia over Kissamos var en av de mektigste byene i vest, og Aptera over Souda-bukta ble grunnlagt på 700-tallet.

Det viktigste skriftlige minnet fra perioden er lovinnskriften i Gortyna, fra rundt 450 før vår tidsregning. Kulturdepartementet kaller den Europas eldste og mest fullstendige lovsamling. Den er hogd inn i steinblokker og står i dag delvis i veggen til det romerske odeionet.

Romerne gjorde Gortyna til hovedstad

Romerne erobret Kreta i første århundre før vår tidsregning og gjorde Gortyna i Messara til hovedstad for provinsen Kreta og Kyrenaika, som også omfattet en del av dagens Libya. Gortyna hadde da allerede slukt rivalen Phaistos, som ble erobret rundt 160 før vår tidsregning. Byen fikk odeion, et pretorium for guvernøren og en helligdom for egyptiske guder, den eneste på Kreta.

Kristendommen kom tidlig. Apostlenes gjerninger forteller at skipet som førte Paulus til Roma, søkte ly ved Kaloi Limenes på sørkysten, og tradisjonen gjør Titus til øyas første biskop. Basilikaen Agios Titos i Gortyna er fra 500- og 600-tallet. Et stort jordskjelv i år 365 ødela mange byer på øya; i Eleftherna er hus som falt sammen da, gravd fram.

Les mer om sørkystens del av historien i artikkelen om Kaloi Limenes.

Arabere og bysantinere

På 800-tallet ble Kreta erobret av arabere fra Andalucía, som via Egypt gjorde øya til et eget emirat med hovedstad i en befestet by ved det som i dag er Heraklion. Navnet Chandax (av arabisk for vollgraven) levde videre som venetianernes Candia. I 961 tok Bysants øya tilbake under feltherren Nikeforos Fokas.

Fra denne tiden står det lite igjen å se, men den forklarer to ting: hvorfor Heraklion ligger der den ligger, og hvorfor den greske ortodokse kirken ble så sterk på øya. De eldste freskokirkene på landsbygda er fra senbysantinsk og venetiansk tid. Et godt eksempel er Panagia Kera ved Kritsa, med malerier fra 1200- og 1300-tallet.

Venezia: havnene og festningene du ser i dag

Etter det fjerde korstoget tidlig på 1200-tallet tilfalt Kreta republikken Venezia, og venetianerne hadde fast grep fra 1211. De ble i over fire hundre år. Det er deres byggverk som preger byene: havnen og fyret i Chania, bymurene i Heraklion, havneborgen Koules, Fortezza i Rethymno og festningsøya Spinalonga.

Mye av det ble bygd i et kappløp mot osmanerne på 1500-tallet. Koules ble gjenoppbygd 1523–1540 etter at den første borgen ble ødelagt av jordskjelvet i 1303. Fortezza ble påbegynt i 1573, og festningen på Spinalonga ble bygd 1579–1586. Bymuren rundt Heraklion, med sju bastioner, står på UNESCOs forslagsliste sammen med festningsverkene i Chania.

Perioden var også en kulturell blomstring. Den kretiske ikonmalerskolen vokste fram i møtet mellom ortodoks tradisjon og italiensk kunst på 1500- og 1600-tallet, og maleren El Greco ble født i Candia i 1541. Se den venetianske havnen i Chania, Koules, Fortezza og Spinalonga.

Osmanerne og den lengste beleiringen

Osmanerne gikk i land i 1645 og tok Chania samme år. Candia holdt ut i en beleiring fra 1645 til 1669, som kulturdepartementet kaller den lengste i historien. Da byen falt, var hele Kreta osmansk, bortsett fra noen små festningsøyer som Venezia beholdt en tid.

Ifølge Historisk museum for Kreta preget to ting osmansk tid. Mange kretere gikk over til islam, og for første gang på åtte hundre år fikk øya en stor muslimsk befolkning. Samtidig vokste en gresk nasjonalfølelse fram blant de kristne. På 1800-tallet kom opprør etter opprør, og noen av dem ble kjent i hele Europa.

Det mest kjente er Arkadi i 1866. Ifølge klosteret var 964 kjempere og landsbyfolk innenfor murene under en todagers beleiring, og forsvarerne sprengte kruttlageret heller enn å overgi seg. Hendelsen ble et symbol i Europa for kretisk frihetskamp. Les historien i artikkelen om Arkadi-klosteret, som minnes ofrene hvert år 8. november.

Moskeene står fortsatt Osmansk tid er lett å overse fordi mye ble bygd om etter 1913. Men minaretene i Rethymno, Sultan Ibrahim-moskeen i Fortezza og moskeen ved havna i Chania er rester av den. Det samme er mange av de gamle bygårdene med trebalkonger i gamlebyene.

Fra kretisk stat til en del av Hellas

Etter et nytt opprør og inngripen fra stormaktene fikk Kreta i 1898 selvstyre som en egen kretisk stat, formelt fortsatt under sultanen, med Chania som hovedstad. Den kretiske politikeren Eleftherios Venizelos, som senere ble Hellas' statsminister, kom fra Chania-området og sto i spissen for kravet om forening.

Foreningen med Hellas ble et faktum i 1913. I festningen Firkas ved havna i Chania ble det greske flagget heist 1. desember 1913, og samme uke innviet Venizelos den nye torghallen i byen. Firkas har gratis inngang i sommerhalvåret. Kazantzakis, som ble født i Heraklion i 1883 mens øya ennå var osmansk, skrev om denne kampen i flere av bøkene sine; se Nikos Kazantzakis og sporene etter ham.

Slaget om Kreta og okkupasjonen

Den 20. mai 1941 angrep Tyskland Kreta med fallskjermjegere og luftbårne tropper mot flyplassene ved Maleme, Rethymno og Heraklion. Etter at Maleme falt, trakk de britiske, australske, newzealandske og greske styrkene seg tilbake over fjellene til Sfakia, og mange ble evakuert over havet de siste nettene i mai. Mange ble tatt til fange.

Okkupasjonen som fulgte, var hard. Kandanos ble jevnet med jorden i juni 1941 som straff for motstanden, og flere landsbyer, blant dem Anogeia i 1944, fikk samme behandling. Krigskirkegårdene ved Souda og Maleme, og minnestedene rundt om på øya, står beskrevet i slaget om Kreta 1941.

Etter krigen: fra fattig landbruksøy til ferieøy

Etter krigen var Kreta en fattig øy der mange flyttet ut. Turismen tok fart på 1960- og 1970-tallet, først i Heraklion og langs nordkysten øst for byen, og senere i vest. Leprakolonien på Spinalonga, som hadde vært i drift siden 1903, ble nedlagt og er i dag en av øyas mest besøkte severdigheter.

I dag er Kreta en av Hellas' tretten regioner, med Heraklion som hovedstad og fire regionale enheter: Chania, Rethymno, Heraklion og Lasithi. Hvordan de skiller seg fra hverandre, står i de fire regionene forklart, og hva som skiller Kreta fra resten av landet, i Kreta og resten av Hellas.

Slik får du med deg historien på én ferie

Bor du i Heraklion-området, har du minoerne, Historisk museum, bymurene og Koules innen kort avstand, og Gortyna og Phaistos en dagstur sørover. Bor du i Chania, får du havnen, Firkas, Aptera, krigskirkegårdene og Polyrrinia. Rethymno ligger midt imellom, med Fortezza, Arkadi og Eleftherna.

Én regel gjelder overalt: de statlige stedene har kortere åpningstid om vinteren, og mange holder stengt tirsdag. Oversikten over museene på Kreta har tidene per november 2026.

Vanlige spørsmål

Hvor lenge var Kreta under Venezia?

Kreta var venetiansk fra tidlig på 1200-tallet til 1669, altså i over fire hundre år. UNESCO daterer okkupasjonen til 1211, og Candia (Heraklion) var den siste byen som falt til osmanerne.

Når ble Kreta en del av Hellas?

Kreta ble forent med Hellas i 1913, og det greske flagget ble heist i Firkas-festningen i Chania 1. desember 1913. Fra 1898 hadde øya vært en selvstyrt kretisk stat.

Var minoerne grekere?

Nei, ikke i språklig forstand. Minoernes skrift, lineær A, er ikke tydet og ser ikke ut til å være gresk, mens mykenerne som overtok Knossos, skrev tidlig gresk med lineær B.

Hvilket museum gir best oversikt over Kretas historie?

Det arkeologiske museet i Heraklion dekker tiden fram til romersk tid, og Historisk museum for Kreta, i samme by, tar over fra tidlig kristen tid til andre verdenskrig. Sammen gir de hele linjen på én dag.