Spisesalen i en tradisjonell taverna på Nida-platået på Kreta, med dekkede bord og bilder på veggene
Spise ute

Slik fungerer en gresk taverna

Slik fungerer en gresk taverna: hva taverna, psistaria og mezedopoleio er, hvordan du bestiller og deler, brød, husvin, fisk per kilo og regningen.

Foto: Zde · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert og beskåret

En gresk taverna er et uformelt spisested med enkel, solid mat som bestilles til bordet og deles. Du setter deg der du vil, får brød og vann uten å spørre, bestiller flere små retter og noen få store, drikker husvin i karaffel og ber selv om regningen når du er ferdig – den kommer ikke av seg selv. Det er de fire tingene nordmenn oftest lurer på første kvelden.

Tavernaen er grunnmuren i gresk spisekultur. Den er ikke en restaurant med kelner som styrer kvelden, men et sted der bordet styrer selv. Når du har skjønt rytmen, blir det lettere å velge riktig sted og å bestille riktig mengde. Hva rettene heter og smaker, står i artikkelen om typiske retter du bør prøve; her handler det om hvordan det foregår.

Taverna, psistaria, mezedopoleio: navnet på skiltet forteller hva du får

Grekerne har mange ord for spisesteder, og de betyr noe. Ser du på skiltet før du går inn, vet du omtrent hva som står på menyen.

Navn på skiltetHva det erBestill
Taverna (ταβέρνα)Allsidig, uformelt spisested med gryteretter, grill og salaterLitt av alt, til deling
Psistaria (ψησταριά)Grillsted med kull: souvlaki, koteletter, pølserGrillet kjøtt og en salat
Psarotaverna (ψαροταβέρνα)Fisketaverna, gjerne ved havnaDagens fisk, småfisk, blekksprut
Mezedopoleio (μεζεδοπωλείο)Meze-sted: mange små retter til drikkeFire–seks småretter til bordet
Ouzeri og rakadikoSteder for ouzo eller raki, med småretter tilKaraffel og det som kommer med
Estiatorio (εστιατόριο)Restaurant i vanlig forstand, ofte mer formellEtter menyen
Kafenio (καφενείο)Landsbyens kaffebar, ofte med enkel matKaffe, øl, raki, noe lite

Grensene er flytende, og mange tavernaer har både grill, fisk og meze. Men en psistaria som har tjue fiskeretter på menyen, eller en fisketaverna med pizza, er sjelden best på noe av det.

Ta plass, få brød og vann

På de fleste tavernaer setter du deg der det er ledig. Kommer du til et sted som er fullt, venter du ved inngangen til noen tar imot deg. Om sommeren er det lurt å bestille bord på kjente steder, men på en vanlig landsbytaverna er det sjelden nødvendig.

Kort tid etter kommer det brød, ofte med olivenolje, og en flaske vann på bordet. Brødet kan stå som en liten sum per person på regningen – det er vanlig, ikke juks. Vannet er gjerne en lukket flaske du betaler for; vil du ha kranvann, spør om nero tis vrisis. Hva som er vanlig å finne på regningen, står i artikkelen om tips og småposter på Kreta.

Menyen: les den bakfra

Menyen kan være lang, ofte på flere språk og med bilder. Ikke la deg overvelde. Det beste står sjelden på det trykte kortet.

Dagens retter. Mange tavernaer har en tavle, et løst ark eller en kelner som forteller hva kjøkkenet har laget i dag. Det er magirefta – gryteretter laget om morgenen, som stifado, lam med grønnsaker eller bønner i tomat – og de er ofte både ferskere og billigere enn det faste kortet. Spør: «Ti echete simera?» (Hva har dere i dag?).

Ladera. Grønnsaksretter langtidskokt i olivenolje og tomat, som grønne bønner, okra eller fylte grønnsaker. Mettende, billige og ofte vegetariske; se også vegetarisk og vegansk mat på Kreta.

Frosne råvarer. Mange menyer merker frosne varer med en stjerne eller en fotnote. Det er ingen skam – blekksprut og reker er ofte frosne – men det sier noe når en fisketaverna ved havna har stjerne på det meste.

Fisk per kilo er ikke porsjonspris Står det «/kg» ved fisken, gjelder prisen hele fisken før tilberedning. Be om å få se fisken, få den veid og få vite totalsummen før den går på grillen. En seriøs taverna gjør det uten å nøle; mer i artikkelen om fisk og sjømat.

Bestill til bordet, ikke til hver person

Den vanligste nybegynnerfeilen er å bestille forrett og hovedrett til hver, som hjemme. Da blir det for mye mat. På en taverna bestiller bordet felles: noen kalde retter og salater først, så noe varmt, og eventuelt én eller to store retter å dele.

For to personer holder ofte en salat, to–tre småretter og én hovedrett. Bestill heller mer etterpå enn alt på en gang. Rettene kommer når de er klare, ikke i rekkefølge, og det er meningen. Hvordan meze-bordet bygges opp, står i artikkelen om meze og mezedopoleio.

Barn er velkomne nesten overalt, også sent. Kjøttboller, pommes frites, pasta og grillet kylling finnes på de fleste menyer, og kelnerne er vant til at små barn sover i vogna ved bordet. Allergier bør du si tydelig, gjerne skriftlig på engelsk, fordi få tavernaer merker allergener. For glutenfritt, se glutenfritt og cøliaki på Kreta.

Husvin i karaffel og raki etterpå

Husets vin selges åpen, i karaffel eller metallkanne, per kvart, halv eller hel liter. Den er som regel lokal, ofte fra en vingård i nærheten eller fra eierens egne vinstokker, og den er det rimeligste valget til maten. Hvit, rød eller rosé – spør hva de har. Vil du prøve de kretiske druene skikkelig, bestill flaske; se kretisk vin og vingårder. Ølprisene står i artikkelen om hva en øl koster på Kreta.

Når maten er ryddet bort, kommer det ofte en liten karaffel raki (tsikoudia) og noe søtt – frukt, yoghurt med honning, en bit kake. Det er på huset og ikke et tegn på at du må gå. Si «efcharisto», ta gjerne en slurk, og bli sittende så lenge du vil. Mer om drikken i artikkelen om raki og tsikoudia.

Regningen kommer ikke før du ber om den

På en gresk taverna er det uhøflig å legge regningen på bordet før gjesten ber om den. Derfor kan du sitte i en time etter maten uten at noen kommer. Når du vil betale, får du blikk med kelneren og sier «To logariasmo, parakalo» – regningen, takk – eller gjør en skrivebevegelse i lufta.

Vanlige spørsmål ved betaling:

Når på dagen grekerne spiser

Kreterne spiser lunsj sent, gjerne fra klokka 14, og middag sent, sjelden før klokka 21 om sommeren. Tavernaene i turistområdene åpner tidligere, og kommer du klokka 19, får du bord nesten overalt – men da sitter du med andre turister. Vil du se tavernaen fylles opp med greske familier, kom etter klokka 21.

Mange tavernaer i ferieområdene stenger fra november til mars. I byene Chania, Rethymno og Heraklion holder de fleste åpent hele året.

Slik kjenner du igjen en god taverna

Ingen enkelt regel er sikker, men noen tegn går igjen:

Fjell- og landsbytavernaene er ofte de beste – med lam fra vedovnen, egen ost og grønnsaker fra hagen. Lister over navngitte steder har vi for Chania, Rethymno, Heraklion og Agios Nikolaos. Hva en tavernamiddag koster i euro, står i artikkelen om hva det koster å spise ute på Kreta.

Vanlige spørsmål

Hva bør man ikke bestille på en gresk taverna?

Unngå pizza, burger og «internasjonale» retter på en tradisjonell taverna; de er sjelden kjøkkenets sterke side. Vær også forsiktig med fisk per kilo uten å spørre om vekt og pris først, og med retter merket som frosne på en fisketaverna.

Er det frekt å bare bestille noen få småretter?

Nei, det er helt vanlig å sitte lenge over noen meze og en karaffel vin. Tavernaen er laget for det, og ingen forventer at du bestiller tre retter hver.

Må man bestille bord på en taverna?

Vanligvis ikke, unntatt på de mest kjente stedene i byene og ved havnene i juli og august. På landsbytavernaer og tidlig på kvelden får du som regel plass uten reservasjon.

Hvorfor kommer ikke regningen?

Fordi det regnes som uhøflig å gi gjesten regningen før gjesten ber om den. Si «to logariasmo, parakalo» når du er klar, så kommer den med en gang.