De viktigste skikkene på Kreta er enkle: dekk skuldre og knær når du går inn i en kirke eller et kloster, ta på deg en t-skjorte når du går fra stranden til byen, hils med et kaliméra eller jia sas når du kommer inn i en butikk, og ta imot rakien du får etter maten. Kretere er gjestfrie og tålmodige med turister, og de færreste feil du kan gjøre, blir tatt ille opp. Men noen ting blir lagt merke til.
Kreta er en del av Hellas, men mange kretere ser på seg selv som kretere først. Øya har en lang historie med okkupasjon og motstand, en sterk familiekultur og en gjestfrihet som går lenger enn i de fleste turistområder. Å forstå litt av dette gjør ferien bedre, og gjør det lettere å tolke det du ser.
Kirker og klostre: dekk skuldre og knær
Den gresk-ortodokse kirken står sterkt på Kreta, også blant unge. I kirker og klostre forventes det at du har dekket skuldre og knær. Shorts, korte skjørt og singlet er ikke greit. Mange klostre, blant dem de store som tar imot mange besøkende, har sjal eller skjørt til utlån ved inngangen, men regn ikke med det. Ha et tynt sjal eller en lett skjorte i sekken på dagsturer.
Inne i kirken er det stille. Snakk lavt, slå av lyden på telefonen og se etter skilt om fotografering; mange steder er det ikke lov å fotografere ikonene eller under gudstjenesten. Det er vanlig å tenne et lys, mot et lite bidrag i en boks. Kommer du midt i en gudstjeneste, kan du stille deg bakerst eller komme tilbake senere.
Klostrene er levende samfunn, ikke museer. Munker og nonner bor der, og det er deres hjem du besøker. Respekter stengetider og avsperrede områder. Om Arkadi-klosteret, det mest besøkte, kan du lese mer i egen artikkel, og om Preveli i Preveli-klosteret og Preveli Beach.
Sjal i sekken på klosterdagen Mange planlegger en stranddag og et klosterbesøk på samme tur. Kommer du rett fra stranden i badetøy og shorts, kan du bli avvist i døra eller få et lånt skjørt over shortsen. Legg en lett skjorte og et sjal eller en lang skjorte i bilen før du drar.
Badetøy hører til på stranden
Badetøy og bar overkropp er helt normalt på stranden og ved bassenget. I byene, i butikker, på tavernaer et stykke fra vannet og på buss er det ikke det. Ta på en t-skjorte og et par shorts når du går fra stranden. Det er ikke forbudt, men det blir lagt merke til, særlig i gamlebyene og i landsbyene.
Toppløs soling forekommer på enkelte turiststrender, men er uvanlig på familiestrender og på strender nær landsbyer. Se hva andre gjør, og følg det. Nakenbading er et eget tema med egne regler; se nakenbading på Kreta.
Hilsing og småprat
Det er vanlig å hilse når du kommer inn i en butikk, et bakeri eller en kafé, og å si takk når du går. Et kaliméra om morgenen, kalispéra om kvelden og efcharistó når du får varen, gjør mye. Grekerne venter ikke at du kan språket, men de setter pris på forsøket. Flere ord står i gresk for turister.
Mellom venner og familie er det vanlig med kyss på begge kinn. En turist som møter noen for første gang, håndhilser. Samtaler kan være høylytte og engasjerte, med mye bevegelse med hendene. Det som høres ut som en krangel ved nabobordet, er ofte en helt vanlig diskusjon om fotball, politikk eller hvem som skal betale.
Gestene som lett misforstås
Gresk kroppsspråk har noen fallgruver. Den største er nei: et lite kast med hodet bakover, hevede øyenbryn og noen ganger et klikk med tunga. For en nordmann kan det se ut som et nikk, men det betyr nei. Ordet for ja, ne, høres ut som et nei. Når du er usikker, spør igjen med andre ord.
Den andre fellen er den åpne håndflaten. Å holde fram en flat hånd med spredte fingre mot noen, slik vi gjør for å si «fem» eller «stopp», er i Hellas en gammel fornærmende gest, moutza. Vil du vise fem med fingrene, snu håndbaken ut, eller si tallet. Tommel opp og vinking går fint.
Gjestfrihet: ta imot rakien
Det greske ordet filoxenía, kjærlighet til fremmede, er mer enn en reklameslogan på Kreta. Etter maten på en taverna kommer det ofte en liten karaffel raki, på Kreta kalt tsikoudia, og gjerne en skål med frukt eller noe søtt, uten at du har bestilt det. Det er husets gave, ikke en feil på regningen. Ta imot, og drikk litt hvis du kan; du trenger ikke tømme glasset.
I landsbyene kan du bli tilbudt kaffe, frukt, ost eller et glass vin av folk du nettopp har møtt. Det er høflig å ta imot, i hvert fall litt. Å avvise blankt kan oppfattes som avvisning av personen, ikke av drikken. Kjører du bil, sier du det; det forstår alle. Mer om drikken står i raki og tsikoudia, og om hvordan en taverna fungerer i slik fungerer en gresk taverna.
Måltider og døgnrytme: alt skjer senere
Kretere spiser sent. Lunsj er ofte rundt to eller tre om ettermiddagen, og middag sjelden før ni om kvelden. Tavernaer i turiststrøkene åpner tidlig for nordiske gjester, men vil du se lokale familier ved bordene, er det etter klokka ni. Barn er med til langt på kveld, og ingen reagerer på en treåring som sovner på et stolpar ved bordet.
Midt på dagen er det stille i landsbyene og de mindre byene. Mange butikker utenfor turistgatene har stengt noen timer på ettermiddagen enkelte dager og åpner igjen om kvelden. Ikke bank på eller ring på i hviletida, og hold lyden nede i leilighetsbygg tidlig på ettermiddagen. Åpningstidene står i vanlige åpningstider på Kreta.
Ofte betaler én person for hele bordet, og det er vanlig å krangle vennlig om hvem som skal gjøre det. Vil dere dele regningen, si det når dere bestiller. Brød og vann kan stå på regningen selv om du ikke ba om det. Om tips, se hvordan tipser man på Kreta.
Familie, navnedager og høytider
Familien er kjernen i det kretiske samfunnet. Flere generasjoner bor ofte nær hverandre, og søndagslunsjen med hele slekta er hellig for mange. Navnedagen, festdagen for helgenen du er oppkalt etter, feires gjerne mer enn bursdagen. Hører du chrónia pollá rundt deg en dag, er det kanskje navnedagen til en kjent helgen.
Påsken er årets største høytid, større enn jul. Da går mange i kirken ved midnatt, det smeller fyrverkeri og påskebål, og lam grilles på spidd. Den ortodokse påsken faller ofte på en annen dato enn den norske; i 2027 er påskedag 2. mai. 25. mars og 28. oktober er nasjonaldager med parader. Se helligdager i Hellas og påske på Kreta.
Om sommeren holder landsbyene panigiria, festene til ære for den lokale kirkens helgen, med musikk, dans og mat til langt på natt. Turister er som regel velkomne. Kjøp noe å spise og drikke, og la deg dra med i dansen hvis noen inviterer.
Stolthet, historie og temaer du bør gå forsiktig fram med
Kreta har vært styrt av venetianere, osmanere og, under andre verdenskrig, tyske okkupanter. Motstanden mot dem er en levende del av øyas selvbilde, og minnesmerker fra opprørene og krigen står i mange landsbyer. Arkadi-klosteret, der forsvarerne sprengte kruttlageret under beleiringen i 1866, er et symbol for hele Hellas. Snakk om denne historien med respekt; se slaget om Kreta 1941.
Gresk politikk, forholdet til Tyrkia og den økonomiske krisen etter 2010 er temaer mange har sterke meninger om. La verten ta initiativet hvis det skal snakkes politikk. Kritikk av kirken eller familien blir sjelden godt mottatt fra en fremmed.
En lovregel hører også hjemme her: UD skriver at det ikke er lov å ta med seg antikviteter fra havbunnen eller andre steder man ferdes. En potteskår fra en ruin eller en steinbit fra en utgravning er ingen suvenir. Mer om reglene står i lover turister bør kjenne.
Hverdagsting som overrasker nordmenn
- Toalettpapiret skal i mange hus og restauranter i kurven ved siden av toalettet, ikke i skåla, fordi de gamle rørene er smale. Se etter skiltet. Se hvorfor toalettpapiret skal i kurven.
- Tidsbegreper er rundere. «Om fem minutter» kan bety et kvarter, og avtaler med håndverkere og utleiere flyter. Fly, ferjer og busser går derimot etter rutetabellen.
- Prisen på markedet er stort sett fast. Pruting forekommer i suvenirbutikker og ved større kjøp, men ikke på bakeriet eller i matbutikken. Se kan man prute.
- Kø er ikke alltid en rett linje. På bakeriet og ved busstasjonen gjelder det å holde rede på hvem som kom før deg.
Ingen av disse tingene er noe kretere venter at du skal kunne før du kommer. Det som teller, er at du viser at du prøver. Mer om hvordan du får en god første tur, står i Kreta for førstegangsreisende.
Vanlige spørsmål
Hva har man på seg i et kloster på Kreta?
Klær som dekker skuldre og knær: lange bukser eller et langt skjørt, og en skjorte eller t-skjorte med ermer. Noen klostre låner ut sjal og skjørt ved inngangen, men ha med et sjal selv for sikkerhets skyld.
Er det uhøflig å si nei til raki på Kreta?
Det er ikke uhøflig å takke nei hvis du har en grunn, for eksempel at du kjører eller ikke drikker alkohol. Ta gjerne imot glasset og si takk, og drikk bare litt. Det er gesten som teller, ikke at glasset blir tomt.
Kan man gå i shorts i Chania og Rethymno?
Ja, shorts og t-skjorte er helt vanlig i gatene om sommeren. Det er badetøy og bar overkropp utenfor stranden som skiller seg ut, og i kirker og klostre må knærne være dekket.
Når spiser man middag på Kreta?
Lokalbefolkningen spiser sjelden middag før klokka ni om kvelden, ofte senere i helgene. Tavernaer i turistområdene serverer fra tidlig kveld, så du får mat når du vil, men stemningen er best når de greske familiene kommer.